Andreas Lausund fra Tåsen har spilt i Korsvoll siden han var liten gutt, kun avbrutt av et par år med skolefotball i Jerusalem. I 2002 vendte han hjem, og i de påfølgende sesongene fungerte han som en slags potet, der han mer eller mindre var fast midtstopper på 2.laget, samtidig som han jevnlig briljerte som venstrekant på 1.laget.

I juniorårene var han den tredje mest benyttede spilleren med sine 67 kamper, mens han med sine elleve mål endte på en delt fjerdeplass på de samlede toppscorerlistene for 2005-2007.

Lausund gror gjerne en bart før kampene, men han har fortsatt mer hår på leggene enn på overleppa. Han kan virke litt seig og treig, og han er daffere enn Morten Gamst når han mister ballen. Ett år på idrettslinja ved Hallingdal FHS har riktignok gjort mirakler, og den seriøse hobbysyklisten har virket freskere enn noen gang etter at han kom hjem fra folkehøyskolen våren 2008.

Den ivrige Chelsea-supporteren er stor fan av Hernan Crespo, og det kan nesten virke som om han har plukket opp et par finter og triks etter å ha sett crespokavalkader på YouTube. En lei beinhinnebetennelse har dog ført til at Lausund kan spille maks 2 x 25 minutter per kamp, men til tross for de mange skadene er nok temperamentet hans største stopper. Venstrevingen er nemlig litt av en råtass, noe han så til de grader beviste da han fikk rødt kort i to seriekamper på rad i 2006. Sistnevnte utvisning førte til en del oppstyr, og episoden ble blant annet nevnt på P3s gamle radioshow FK Fotball.

I 2009 drømte Lausund om å ta tilbake tittelen som Årets råtass, men med bopel i Trondheim ble det ikke mer enn elleve kamper og ingen kort på ham. I 2010 satset han på å forbedre scoringsraten sin i stedet, noe den venstrebeinte spilleren, nå bosatt i Bergen, greide med god margin. Byen er Bergen i fire år til for Lausund, men den vordende doktoren kommer til å spille hver gang han får tid til å ta toget over fjellet, akkurat som i fjor, da han blant annet var med på å slå seriemester Lindeberg på Korsvollbanen.