LOMMEDALEN 3 - KORSVOLL 2-1

Det er langt til Lommedalen, så langt at faren til mannen som må ha hatt tidenes sløveste sensor på dommereksamen, Nima D., ringte trener Falch og spurte om sønnen hans kunne få skyss til matchen. Kim Hang var opprinnelig satt opp til kampen av kretsen, og vi ante ugler i mosen allerede her – mannen vi ble bedt om å hente er nemlig ikke kjent for å levere varene, Huk-kampen i 2006 taler vel for seg. Mats Felix fikk den tvilsomme æren av å plukke opp den påståtte kamplederen, og i 40 lange minutter fikk passasjerene både tilbud om å bli med i et tippelag (Nima setter gjerne 10 000 på kamper som Glimt – Brann, så hvorfor ikke bli med på moroa?) og forklart at han selv ifølge seg selv hadde hatt en meget god sesong som dommer. Nå ja, da kan man jo spørre seg hva en dårlig sesong ville sett ut som…

Uansett, kampen ble startet, og det ble tidlig klart at dommerens fysiske handikap og radius var verre enn noensinne – det er ramadan, må vite, og fyren hadde ikke spist på 16 timer. Lommedalen fikk en corner helt i starten, og kluss i markeringen førte til at en spiller fikk skyte upresset via en Korsvoll-spiller og mellom beina på Mats. En trist start, hjemmelaget hadde ikke engang elleve spillere på banen og en utespiller i mål de første fem minuttene.

Etter hvert våknet Schia og Hauge, og de to viste tidvis at det fortsatt var liv i gamle relasjoner, og Korsfarerne fikk se et par gode angrep langs venstrekanten. Schia hadde to skudd fra skrått hold, og Hauge kom også inn fra siden et par ganger uten resultat. Ellers var Løland helt alene på høyresiden uten å få ballen i stort annet enn når han jobbet hjem, mens Johannes ikke traff rent etter en stuss fra Mathias. Sjansene kom ikke på løpende bånd som tidligere, og en heading fra Mathias og et par halvhjertede og unøyaktige skudd og gjennomløp var beholdningen i første omgang ved siden av de nevnte Schia-Hauge-angrepene.

Omgangen var preget av mye slurv, og nok en gang ble det for store rom mellom lagdelene. Forsvaret fungerte bra defensivt, til tross for temmelig litt kløning på backene, men Jan og Anders i midten hadde grei kontroll, og Lommedalen ble egentlig aldri farlige igjen. Tarberg løp og løp på midten, og midtbaneeleganten måtte tåle mye juling fra hjemmelagets jevnt over fysisk overlegne spillere. Dessverre gikk det hele litt treigt for alle sammen i dag, og foran andre omgang ble vi enige om å ta oss selv i nakken etter en kort skjennepreken.

Det ble faktisk noe bedre da vi startet opp igjen, men nå kom de uforståelige offside- og frisparkavgjørelsene stadig oftere. I tillegg er det en fordel at dommeren viser med hendene hvilket lag som er tildelt innkastet eller frisparket, bare et råd til Nima om han noen gang får dømme igjen – det blir i alle fall ikke videre bedre å gi gult kort til folk som påpeker det. Vi sanket til slutt en pen bunke gule kort for forseelser eller utsagn som var godt innenfor regelverkets vegger, mens Lommedalen slapp unna med nettopp gult da Løland ble klippet ned av bakerste mann da han kom alene med keeper – kveldens eneste kort som ble gitt hjemmelaget for et regelbrudd var altså i feil valør. Hadde dommeren glemt det røde denne gangen? Straffespark ble det i det minste, og en haltende Løland la ballen vakkert opp i hjørnet – penere kan det ikke gjøres! Her bør det samtidig bemerkes at det er på tide at Korsfarerne gir denne mannen en egen sang – de kan ikke synge Løvstads regle når Løland scorer!

1-1, nå luktet det seier! Edinho hadde gjort comeback etter ett år i militæret da han kom inn ti sekunder før pause (!), og i andre omgang viste han en innsats og oppofrende spillestil vi ikke har sett fra nr.1 tidligere – ikke tvil om at han kan bli viktig i sesongens siste kamper, selv om han ikke kastet seg frem på et innlegg fra kanten da han omsider fikk sjansen til å score.

Peder kom inn i andre, og den ballsikre Tåsen-gutten gjorde en god figur, først på venstrekanten, siden sentralt. Vi jobbet oss til flere muligheter nå og lå med et konstant press mot Lommedalen, som fikk mer enn nok med å klarere ballen lengst mulig av gårde. Vi omringet 16-meteren deres, men de store sjansene uteble. Da angrep hjemmelaget, og en fair takling resulterte i et farlig frispark 18 meter fra mål. Mats Felix reddet det harde skuddet, men Bernt hadde stormet ut av muren altfor tidlig, og nr.99, som spilte sin siste kamp før han drar på langtur til Statene, fikk gult kort, mens Lommedalen fikk skyte på nytt. Denne gangen vred de gule ballen over muren, og Mats var bare en hanskestørrelse fra å redde ballen, som dessverre lurte seg inn i nettet.

Vi matet på fremover, og 4-4-2 ble raskt til 3-4-3 og etter hvert til 2-3-5. Techno-toner fra mobilen til Nima skapte en nærmest parodisk stemning i sluttminuttene – han bør kanskje kjøpe en klokke og la mobilen ligge på sidelinja? Johannes bommet på en gedigen sjanse da keeperen lå nede og kavet, men det ville seg ikke. Etter en dødball fikk vi slått ballen inn igjen, Tarberg fikk den med seg rundt en forsvarer og feide inn utligningen! Eller ikke, det ble dømt offside… Vi hadde enkelte mann på vei ut av feltet, sannsynligvis i onside, men dommeren burde likevel sett at Tarberg kom forbi en mann før han scoret.

Vi rotet bort et par cornere og fikk en heading reddet på streken, og dermed gikk vi på vårt andre tap på tre uker. Dette var altfor dårlig, og selv om dommeren gjorde det til en hårreisende opplevelse for begge lag, og Lommedalen jublet for det de selv omtalte som historiens største ran, er det kun oss selv vi skylder takken. Vi hadde et usedvanlig sterkt lag, men det virker som om humøret og innsatsen ikke er på topp – vi må for all del ikke glemme mottoet ”Høy innsats og godt humør” nå i fortsettelsen. Vi har fortsatt henholdsvis ett og tre poeng ned til Heming 2 og Lommedalen 3, og med tre strake nå på slutten er vi seriemestere. Mange tok seieren på forskudd allerede i august, men nå må vi virkelig kjempe for poengene og gi alt i hver eneste duell og løpe motstanderne i senk de siste rundene. Vi har rotet det til for oss selv, og nå er det bare å rydde opp – hadde vi slått Heming og vunnet i dag hadde vi blitt kronet til mestere etter matchen. Fredag om en uke skal Bærums Verk få smake vreden til et heltent og såret C-lag, så møt opp og hei oss frem fra tribunene!

Trener Falch ringte for øvrig kretsen tidlig fredag, og de kunne røpe at Nima D. ikke får lov til å dømme seniorfotball. Her har det foregått noe ulovlig, og saken vil bli behandlet i kretsen, og de involverte dommerne kan vente seg en reprimande. Det gjør ikke noe for Nima, for i bilen hjem fortalte han Jan at han har spilt både spiss og keeper i 2.divisjon, samt at han snart er klar for Mjøndalen som med all sannsynlighet rykker opp til Adeccoligaen i år, så han har noe å falle tilbake på om han blir utestengt. Han er nok et levende bevis på at gode spillere ikke nødvendigvis er gode dommere.