Hall of Fame: Kaptein Amund Solvoll Rognmo

22.mars 2000 er en dag som for alltid vil stå som en milepæl i norsk fotballs historie – den kvelden la klovnen og superstjernen Mini Jacobsen opp etter RBKs CL-kamp hjemme mot Real Madrid, samtidig som to unge talenter begynte å spille organisert fotball for Korsvoll IL. Amund Solvoll Rognmo var en av dem. Den solide krølltoppen hadde en jevn debutsesong, og gjorde det bra både som keeper og stopper. 2001-sesongen forløp uten at han markerte seg nevneverdig, og det var først året etter at den raske Korsvollgutten for alvor skulle få sitt gjennombrudd.

Terje Nilssen så nemlig at Amund hadde potensial til å bli en fryktet angrepsspiller, og i treningskampen borte mot Stabæk, debuterte den tidligere stopperen som midtspiss. Amund herjet med forsvarerne, og i løpet av 2002-sesongen scoret han over 20 mål! Suksessen var først og fremst basert på fart, styrke og en fryktløs innstilling, noe som ga ham kallenavnet Keeperdødaren.

Eirik Nyberg var av en annen oppfatning enn Terje Nilssen, og selv om Amund hadde vist sine ferdigheter ved å score mot klubber som Lyn, Vålerenga og Stabæk året før, ble han i 2003 etter hvert flyttet bakover på banen igjen. Det ble stadig færre scoringer, og i 2004-sesongen spilte Amund til og med et par kamper som sweeper!

Det samme året var en gedigen nedtur for tøffingen fra Korsvoll, for selv om spillerne valgte ham til kaptein foran sesongstarten, fikk han aldri muligheten til å etablere seg i kapteinsrollen da valget tydeligvis ikke var i tråd med trenernes ønsker. Gang på gang ble lederskikkelsen Amund henvist til benken fra start slik at andre kunne lede laget på banen, noe som etter hvert begynte å tære på selvtilliten og spillegleden hans. Året etter, i G17-serien, fikk Amund en ny sjanse til å være spillernes talsmann og sjef på banen. Han lanserte Captain’s Corner på hjemmesiden, og viste stort engasjement i begynnelsen, men dessverre gjorde en lei skade i foten at hele sesongen ble spolert for en sønderknust Amund. Ifølge ham selv, fikk han ikke den rette oppfølgingen, noe som førte til uoverensstemmelser med støtteapparatet. Etter ytterligere uenigheter i forbindelse med Londonturen, valgte den staute kapteinen å takke for seg og legge fotballen bak seg, etter totalt seks sesonger i Korsvoll IL.

Når han holdt seg skadefri og fikk tillit, var Amund en tøff spiller, som alltid gikk foran som et godt eksempel, da han alltid ga alt i duellene - akkurat slik en kaptein skal gjøre det. Amund spilte solid over hele banen, der han presterte bra som både spydspiss, midtbaneterrier og forsvarsklippe – noe som resulterte i rundt 30 mål, men også en god del gule og røde kort. Han gikk inn i alle taklinger med dødsforakt, sto på til siste slutt, og hadde en hurtighet som få kunne matche. Det var derfor ikke uten grunn at den nye treneren Mathias Bohlin Falch valgte å frede Amunds drakt, nummer 5, foran 2006-sesongen – drakten Amund brukte da han spilte seg inn på stjernehimmelen over Korsvollbanen!

NB! Amund gjorde offisielt comeback for C-laget i 2008!