Siden stoppergiganten Harald Skaug spilte et par kamper for G18-landslaget like etter årtusenskiftet, har Korsvollproduserte spillere i landslagsdrakt vært et sjeldent syn. Det har ikke akkurat skortet på unge og lovende potensielle landslagsstjerner, og forventningene i lokalmiljøet har ofte vært skyhøye, spesielt rundt de siste årenes store talenter; Even Schia, Jacob Næss, Adrian Aamnes og Lasse Johansen. Størst forventninger har likevel vært knyttet til gudebenådede Vegard "Silkefot" Enggrav. I dag erklærte ballkunstneren at han gir seg med fotballen!

Det var en gråtkvalt Vegard som sent i går kveld kalte inn til pressekonferanse kl.12 i formiddag. I fanforum på veven ble det lenge spekulert i om Arsenal hadde valgt å hente det unge talentet fra Svensenga fremfor den noe overprisede 16-åringen Håvard Nordtveit fra Haugesund, og det kom som sjokk da Vegard annonserte at han etter ti år i medienes søkelys nå velger å legge skoene på hyllen. Han kjempet lenge med å holde tårene tilbake, men følelsene tok overhånd da han poetisk hulket frem den triste nyheten foran en lamslått forsamling i Korsvollhuset:

- Etter et drøyt tiår i dette gamet er jeg dessverre nødt til å trekke meg tilbake fra sporten jeg elsker så høyt. Det har vært både gleder og sorger, oppturer og nedturer, og selv om livet ofte har smilt til meg og laget, er faktum at de langvarige hofteproblemene jeg har slitt med nå fører til at jeg må legge opp. C'est la vie.

Høyt elsket, dypt savnet

Vegard var ikke den eneste som var trist og nedbrutt i dag, også flere journalister og ivrige supportere måtte finne frem lommetørklene. Trener Falch sprudlet heller ikke, men i kjent stil forsøkte han likevel å snakke i store ordelag, og den karismatiske treneren kom blant annet med en noe klossete omskrivning av Neil Armstrongs berømte ord fra månelandingen:

- Dette er et lite steg for en mann, men et stort tap for menneskeheten!

Videre la trener Falch ut om hvor høyt klubben har verdsatt Vegards bidrag på banen,samt hvor mye det tekniske vidunderet med røtter i Sogndal kommer til å bli savnet, spesielt i den kommende høstsesongen:

- Vegard er utvilsomt det største talentet jeg har trent, og med sin rutine, sitt overblikk, sine pasningsferdigheter og teknikk ville han spilt en avgjørende rolle i kampen om en topplassering i serien. Det er en skam at han aldri vil få muligheten til å prøve seg i Tippeligaen eller i en av de store europeiske ligaene - jeg er overbevist om at han kunne tatt Norge til EM i 2008 om Hareide hadde hatt tillit til ham og skadene hans hadde sluppet taket.

Stolt

Hovedpersonen selv fortalte at det var vanskelig å ta den tunge avgjørelsen, men at doktoren hans hadde konkludert med at et karrierepunktum var eneste utvei om han ønsket å beholde hoftene sine. Vegard sa det var vemodig å vite at han aldri mer kom til å entre Korsvollbanen for å kjempe om poeng, men at han likevel var stolt over det han rakk å oppnå i sin altfor korte karriere.

- Det største jeg opplevde i den blå drakten var nok å score på frispark mot Kjelsås i fjor sommer, samt det å slå samme gjeng i cupfinalen i fjor høst. Jeg er glad for at jeg fikk lov til å avslutte med en tittel, og nå ønsker jeg bare å trekke meg rolig tilbake og ønske guttene lykke til videre!

Det ble tid til en del mimring under den timelange pressekonferansen, og ved siden av de store toppene, ble også de dype bølgedalene trukket

Bildet: En gråtkvalt Vegard møtte pressen på Korsvollhuset i dag - en eventyrlig karriere har nådd slutten.

frem, som for eksempel den fryktelige måltørken som aldri så ut til å ende, og som inkluderte blant annet en straffebom borte mot Heggedal, samt et feilaktig annulert mål på hjemmebane mot Holmen 2.

- Jeg angrer ikke på noe, sier Vegard bestemt: - Det har vært en fin tid, og minnene vil jeg for alltid bære med meg hvor enn jeg går.

Vegard velger nå å gå inn i Forsvaret til sommeren, men han lover å følge Junior 2 videre, og utelukker i at han kan komme til å returnere til fotballen i en trenerrolle, noe trener Falch gladelig sier ja til:

- Det hadde vært helt prima! Vegard har alltid vært som Solskjær - en ressurs både på og utenfor banen, og jeg sier "ja takk" på sekundet om han ønsker å hjelpe til.

Stor karriere

"Silkefot" fikk et sted rundt 250 kamper for Korsvoll, og scoret trolig rundt 50 mål. En rekke vakre mål og nærmest umenneskelige enkeltmannsprestasjoner tidlig på 2000-tallet gjorde ham til lokal helt og medieyndling, og det ble sett på som en selvfølge at han kom til å bli den yngste spilleren gjennom tidene til å debutere på Korsvolls A-lag. Vegard takket nei til lukrative tilbud fra en rekke toppklubber, både i Norge og Belgia, og jordnærheten og lojaliteten gjorde at fansen trykket ham hardere til sine bryst. Dessverre gjorde en rekke skader og en lei måltørke at Vegard aldri fikk slippe til på seniornivå, og nå er det slutt - definitivt slutt. "Silkefot" kunne få solen til å skinne over Korsvollbanen selv på den mørkeste og mest regntunge dag - nå har han altså valgt å ri inn i solnedgangen - en epoke er over, men som Vegard selv sa det, minnene vil leve videre!