Innbyttere: H. Gjertsen og M. Kloster.

Korsvoll (4-3-3):

HJEM      NYHETER     SPILLERSTALL     KORSFARERNE     DIV. INFO     GJESTEBOK     KLUBB     TRENING

 

Bildet: Seierherrene! Bak fra venstre: Christian Andersson, Ulrik Anderssen, Martin Kloster, Anders Jerkø, Aleksander Omtvedt, Mathias Falch og Lars Eriksen. Foran fra venstre: Olav Bengtson, Olav Olseng, Gunnar Sjølie, Marius Andersson, Erik Forsén og Henrik Gjertsen.

 

Det er ingen vits å spare det beste til slutt, faktum er nemlig at Korsvoll C omsider har vunnet en fotballkamp igjen! Nesten ti måneder er gått siden forrige gang vi forlot en fotballbane som seierherrer, om man da ser bort fra treningskampen mot Vinderen i vår, der de lånte fem spillere fra oss, slik at det hele i realiteten ble en internkamp. Nå stod de oransje vestkantguttene på motsatt banehalvdel for fjerde gang i år, og endelig skulle det gå vår vei. Som vanlig lå vi under ved pause, og det ble bare verre utover i andreomgang, men en imponerende sluttspurt sørget for at vi til slutt kunne ta på oss vårt bredeste smil og strekke hendene i været.

Mye av suksessen skyldtes kanskje at vi for en gangs skyld tok ledelsen, og med det fikk troen på egne ferdigheter tidlig i kampen. Høyreback og kaptein Gunnar Sjølie la igjen sommerfettet og kom i full galopp over høyrekanten, før han med et elegant innlegg skrudde ballen bak og gjennom VSFs forsvar, der midtspiss Lars Eriksen timet løpet sitt perfekt og styrte ballen i mål med utsiden av foten. Et flott angrep!

Etter lengre tids svake resultater og nederlag fant trener Falch ut at det var på tide å gå tilbake til en klassisk 4-3-3-formasjon denne kvelden, en formasjon flesteparten av spillerne som kom opp gjennom Korsvoll-systemet på tidlig 2000-tall er godt vant med. Formasjonsendringen førte raskt til bedre angrepsspill og pasningsspill langs bakken. Dette måtte gå veien!

Vel, ikke helt ennå, skulle det vise seg. Defensivt fikk vi problemer fordi det tok tid å justere forsvarsspillet nå som det kun var tre spillere på midten. Minuttet etter 1-0-scoringen ble Mathias Falch presset til å spille ballen tilbake til keeper Erik Forsén, som tok ballen med hendene, ettersom den klart og tydelig gikk via en motstander. Henrik Gjertsen, som dømte de første 45, så ikke dette, og blåste for indirekte frispark. Ulrik Børresen, som spilte og scoret to mål i en internkamp for oss i fjor høst, satte ballen hardt opp i nettaket, og det stod 1-1.

Da presenterte dagens mann seg for første gang. Olav Bengtson spilte indreløper og løp opp og ned banen utallige ganger. Midtveis i omgangen ble han med opp, og med en flott avslutning satte den ikke utpreget målfarlige spilleren inn 2-1.

Ledelsen holdt seg dessverre ikke inn til pause, for VSF maktet å snu kampen, slik at de var i føringen med 3-2 da Gjertsen blåste for pause og byttet ut dommerdrakten sin med Korsvoll-trøye. Den savnede kreativiteten var tilbake på midtbanen!

En overtent Gjertsen brukte ikke mer enn ett minutt på å markere seg, da han løp inn i ryggen på en gammel NTG-kompis inne i feltet og dommer Lars Eriksen pekte på straffemerket. Nevnte Børresen var sikker også fra krittemerket og økte til 4-2 med sitt tredje mål for kvelden.

 

 

Bildet: Det var tøffe tak og mange dueller på midtbanen i denne jevne og målrike kampen. Her kjemper Olav Bengtson og Anders Jerkø mot Ketil Blom Haugstulen, som har spilt et par treningskamper for oss de siste årene.

 

Gjertsen ønsket umiddelbart å gjøre opp for den uheldige starten, og etter å ha vist at dragningene og rykket fortsatt er der, hadde han flaksen på sin side da han slo inn fra høyre og ballen lurte seg inn i nettmaskene etter at Gunnar Sjølie, nå flyttet opp som spiss, presset keeper i den avgjørende duellen. Målet tente oss, og med etter vakker kontringsfotball like etter fikk Olav Bengtson æren av å krone et langt løp med en ny scoring. 4-4!

Etter 4-4-målet fulgte en fæl periode, der vi fryktet at seiershåpet brast. Vinderen gikk opp til både 5-4 og 6-4, før et langskudd duppet over keeper Forsén og i mål til 7-4. All statistikk fra det siste året tydet på at løpet var kjørt og at det bare var å vente på dommerens sluttsignal, men nei da. Ulrik Anderssen var alltid spillbar og løpsvillig på den G90-dominerte midtbanen, og et stykke ut i omgangen la han opp til veggspill med høyreving Martin Kloster. De to spilte seg oppover, før sistnevnte reduserte til 5-7 da han avsluttet angrepet med å sette ballen mellom keeper og høyre stang. Var det bare et trøstemål, eller starten på en utrolig opphenting?

Henrik Gjertsen har aldri tapt for Korsvoll, og han hadde ingen planer om å gjøre det i kveld heller. Da Martin Kloster ble lagt i bakken innenfor 16-meteren kvarteret før slutt, tok den hjemvendte helten ansvar og ekspederte straffesparket sikkert i mål med et flott skudd til høyre for keeper.

 

 

Bildet: Gunnar Sjølie spilte høyreback og fikk være kaptein, en oppgave han mestret glimrende. Her header han ballen unna VSFs tremålsscorer Ulrik Børresen. Sjølie hadde senere en målgivede pasning ved Lars Eriksens 1-0-mål.

 

Nå var det virkelig kamp igjen, og med ti minutter igjen på klokka, fullførte en av tidenes mest usannsynlige hat-trick-helter, midtbanesliteren Olav Bengtson, hat-tricket sitt, da han skjøt fra 17 meter og i mål via VSFs spillende boss, Nicholas Loo. 7-7!

I det 85. minutt falt avgjørelsen, og for et mål det var! Ankeret vårt, Christian Andersson, som i hele kampen hadde balansert midtbanen fint og gjort det skarpt som ballfordeler, tok turen opp i angrep, og da han fikk sjansen fra 16 meter moste han like godt ballen opp i høyre kryss! En nydelig skudd, og etter sigende en tro kopi av skuddene yngstebror Andersson har øvd på i sommer.

Det var ikke snakk om at vi skulle tape dette nå, og det gjorde vi ikke heller. Ubetydelig treningskamp midt på sommeren med et lag fullt av utenbysstudenter som dessverre ikke er her når serien fortsetter, eller ei - det var jammen på tide at vi vant igjen, nam, nam, nam, som det smakte å dra hjem som en vinner!

Omleggingen til 4-3-3 må ta mye av æren for seieren, og på en dag som dette er det urettferdig og trekke frem enkeltpersoner. I dag var alle strålende - alle ga alt, og alle kjempet til siste slutt. Erik Forsén reddet flere farlige skudd og viste igjen at hans store vilje til å spille ut kort fører til bedre fotball. Backene Olav Olseng og Gunnar Sjølie løp og taklet, mens stopperne Mathias Falch og Aleksander Omtvedt utviklet et fint samarbeid som gjorde at de hevet og senket seg til riktig tid, selv om sistnevnte til tider så seg nødt til å spille på grensen av hva som er tillatt, og som var heldig som slapp unna kort. På midten var de nevnte G90-guttene Christian Andersson, Olav Bengtson og Ulrik Anderssen oppofrende toveisspillere, mens Henrik Gjertsen og Martin Kloster kom inn og bidro med mer kreativitet offensivt. Lars Eriksen rakk å score et vakkert mål før han trappet ned på grunn av magesmerter, mens Marius Andersson tok alle løp både i angrep og forsvar fra sin ving. Anders Jerkøs skuddfinter gjorde motstanderne svimle, før han avsluttet kampen som knallhard back.

En barriere er brutt med denne seieren. Vi har vunnet en fotballkamp igjen, og kan garantert kopiere bedriften i de kommende treningskampene og når serien starter opp i august.