KORSVOLL C
HØY INNSATS OG GODT HUMØR

KORSVOLL - FJELLSTRAND 1-2

Korsvollbanen 15/9-2010
Korsvoll - Fjellstrand 1-2 (0-2)
Dommer: Petter Forbord, MS
Tilskuere: 7
Mål: Christian Poppe.
Gule kort: Tommy Johansen 1 stk,        Johannes Blåsternes 1 stk,        Fjellstrand 1 stk.

G. Sjølie
T. Johansen
H. Bånerud
B. Foss
C. Poppe
E. Tarberg
J. Blåsternes
R. Østerhus
O. Jansen
P. Schjerven
M. Andersson
Innbyttere: C. Ekholt, E. Liljeblad, E. Nordby, P. Nævestad, A.                   Rognmo og A. Aamnes.
Korsvoll (4-4-2):

Total fiasko
Kampen mot Fjellstrand er det Ola Gilen og andre moderne nettbrukere ville kalt epic fail.

Det startet så bra mot hjemme mot Fjellstrand denne kalde onsdagskvelden. I løpet av de første ti minuttene hadde vi fått seks-syv cornere, men så viste det seg at bortelaget ikke var like svekket som de hadde gitt uttrykk for over telefon før kampen. Kamptroppen deres var kanskje tynn, men spillerne vi møtte denne gangen viste større innsats og bedre ferdigheter enn den gjengen vi møtte på Nesodden i juni.

Etter at den ene backen deres, for øvrig en trivelig og real kar, slapp unna med kun ett gult kort etter tre minst like stygge taklinger, var det Tommy Johansens tur til å slippe unna med gult kort. Fjellstrands dyktige angrepsspiller, som en gang i tiden spilte på kretslaget med vår egen Adrian Aamnes, var på vei mot mål, da Tommy ikke så en annen utvei enn å røske ham litt i trøya. Dommeren blåste frispark, men beholdt det røde kortet i lommen, noe som for så vidt kunne forsvares med tanke på at raske Christian Poppe muligens kunne rukket inn fra venstrebacken sin.

Gjennomløpet ble et frampek mot hva vi hadde i vente, for rufsete forsvarsspill førte til flere farlige Fjellstrand-overganger. Ganske nøyaktig midtveis i omgangen kom de rundt på høyrekanten vår og fikk slått inn i feltet, der ingen plukket opp superspissen deres, som banket inn 1-0 til det blåkledde bortelaget. Vi stilte for anledningen i rødt.

I stedet for å trille ballen fremover, trillet vi den på tvers, og i et såpass lavt tempo at Fjellstrand alltid kunne forsvare seg med hele laget mellom målet og ballen. Da blir det ikke enkelt å skape gode sjanser. Et par ganger kom vi rundt på kanten, og for en gangs skyld var vi flinke til å fylle på i boksen – nettopp fordi det gikk så sakte fremover…

På overtid i første omgang gikk gjestene våre opp til 2-0 etter at Gunnar ikke fikk slått unna et langskudd, og den første målscoreren deres fikk en enkel jobb med å putte sitt andre for kvelden.

Andre omgangen var noe mer oppløftende, men det var ikke veldig mye å rope hurra for. Først de siste 20 minuttene greide vi å etablere et visst press mot slitne og aldrende motspillere, men de fortsatte å forsvare seg godt, og det måtte et øyeblikks Poppe-magi til før vi kunne juble for scoring. I det 67. minutt fikk vi et frispark helt ute på hjørnet av 16-meteren. Poppe skrudde ballen rundt muren og opp i krysset, helt utagbart for bortelagets nye keeper. Den briljante målvakten fra vårens møte var nemlig denne gangen røykende lagleder plassert godt utenfor teknisk sone.

Bildene under: Poppes scoring og påfølgende feiring med Carsten (t.h.) og Johannes (utenfor bildet).

 

 

 

Vi kastet frem den ene spilleren etter den andre, men og det var Erik Nordby, fortsatt med hjernerystelse, som fikk den aller største sjansen, da han på overtid presterte å styre et innlegg utenfor mål.

Dermed tapte vi nok en gang på hjemmebane, og nok en gang mot et lag vi burde slått. Troppen vi hadde mot Fjellstrand var en av de beste vi har stilt med denne sesongen, men vi sviktet som lag. Samtidig kan det se ut som om en lang sesong med kamper for B- og C-laget to dager på rad hver bidige uke for Eirik Tarberg og Carsten Ekholt begynner å tære på kreftene og formen deres, og at det lille ekstra de kunne gi i vår og tidlig i høst har forsvunnet i en eller annen 4. divisjonskamp. Samtidig var forsvarsspillet vårt tidvis meget svakt, og det var vel egentlig bare Rune Østerhus av forsvarerne som hadde kommet fra denne kampen med en ålreit børskarakter i Nordre Aker Budstikke. Verst var det dog at spilleren som kunne reddet kvelden for oss, Ola Gilen, sovnet i farens bursdag, og ikke våknet før etter kampen. Tenk hva han kunne utrettet på ett kvarter mot slitne og tunge Fjellstrand-bein i andre omgang!

Det er utrolig surt å tenke på hvor mange poeng som har forsvunnet ut portene på Korsvollbanen denne sesongen, og nå er det bare én sjanse igjen til å vise oss frem for hjemmepublikummet, og det er mot Turk Genclik i siste serierunde. Før den tid møter vi Hasleb på bortebane i kampen som avgjør hvem som tar bronsemedaljene i årets serie, og på fredag lader vi opp med storkamp mot Forfatterlandslaget.