Innbyttere: Blåsternes, Falch, Foss og Løland.

Korsvoll (4-4-2):

Det så lenge ut til at vi kom til å stille med en enslig innbytter foran årets hittil viktigste match, men heldigvis sa Omtvedt og Garnås endelig ja til å debutere i seriesammenheng i 7. Divisjon, samtidig som klubbens keepertrener, Magnus Olsen fra Lillehammer, var veldig ivrig etter å hjelpe til. Bernt, Løland og Johannes møtte ferdig oppvarmet etter å ha vært med på å tape 1-2 med B-laget, og et kvarter etter oppsatt tid, klokken 20.45, i beste CL-tid, startet kampen. Tåken lå tykt, og det samme gjorde MS' forsvar, der de ved et par anledninger helt i starten fikk demmet opp for to farlige Hauge-raid.

Hauge virket spillesugen denne kvelden, det samme gjorde Ola Gilen, som var overraskende pigg og vant flere dueller på topp. Imponerende av Gilen, spesielt med tanke på at han har brukt de siste ukene til å drikke seg kjent med sine nye klassekamerater.

Banemester og altmuligmann Solland fulgte den første halvtimen, og klubblegenden lot seg imponere over det han ville ha trodd var 5., eller kanskje 4. divisjon, om han hadde vært en tilfeldig og over gjennomsnittlig fotballinteressert forbipasserende som ikke visste hvem som spilte, men som hadde valgte å bli stående for å se på, duskregnet til tross.

Høyt tempo var det, men de helt store sjansene uteble i begge ender av banen, og i løpet av første omgang var det Garnås som kom nærmest for oss. To ganger fyrte han av fra 20 meters hold, men begge gangene seilte de kraftfulle dupperne utenfor til høyre for mål.

MS 2 var ikke veldig farlige og Mats var bunnsolid, men gjestene fikk et par uforklarlige frispark i meget farlig posisjon. Morsomst var det den gangen dommeren mente at Høgevold hadde brutt reglene like utenfor 16-meteren. Den ballspillende stopperen kunne ikke begripe hva han siktet til, og svarte med å styrte ut av muren og pælme ballen halvveis til Brekkekiosken da MS 2 surret det til med en lite original frisparkvariant. Rettferdigheten seiret, og de rekordmange Korsfarerne jublet og hoppet av glede på tribunene.

Etter omtrent 30 minutters spill kom dagens første scoring, og det på uheldig vis og til feil lag. Høgevold headet ballen i Omtvedt, og en oppvakt MS-spiss snappet kula og sendte de gulgrønne i ledelsen. Bittert, for det ferske stopperparet hadde levert en plettfri kamp frem til dette skjebnesvangre uhellet.

Vi etablerte et visst trykk frem mot den på grunn av lysforholdene ett minutt lange pausen, men vi var ikke flinke nok til å bruke vingene Marius, Christer og etter hvert også Peder, som ble skjøvet ut på kant da Johannes kom inn.

Andre omgang startet derimot med fullt kjør mot MS' mål. Vi spilte lærebokfotball og rullet opp fra kant med kryss- og bueløp og mer til. I det 48. minutt skar Mathias ut mot høyre og slapp ballfører og innbytter Løland inn i banen, før sistnevnte utnyttet åpningene i forsvaret og slo ut til Mathias, som dro ballen en meter inn i banen igjen, før han så å si stillestående banket den ned i høyre hjørne. 1-1!

Ekstatiske Korsfarere kastet seg over målscoreren og resten av laget, tre poeng var innen rekkevidde, vi hadde jo nesten en omgang igjen, så sant lyset holdt, vel å merke.

Lyset holdt, men det gjorde ikke dømmingen. I en periode der vi leverte noe av den beste fotballen vi har spilt i år, med flere fikse kombinasjoner, gode involveringer og igangsettinger, raskt og presist spill i lengderetningen og frekt kantspill med påfølgende store muligheter, begynte dommeren sakte, men sikkert, å miste grepet om kampen.

MS 2 gikk til unødvendig hardt i de fleste dueller, og det toppet seg da de nærmest drepte Johannes, som måtte byttes ut, og siden slengte Daniel ned i asfalten utenfor banen. Det var trist at det ikke ble slått ned på dette og delt ut et par gule kort, for da hadde det nok gitt seg. MS 2 er nemlig egentlig en ålreit gjeng å spille mot, selv om de selvsagt visste å utnytte fraværet av kortbruk og advarsler.

Vi kan ikke skylde på dommeren for at MS 2 gikk opp i ledelsen etter at Mats måtte gi retur, men det må være lov til å stille en del spørsmål rundt alt det merkelige som skjedde i løpet av den siste halvtimen av kampen. Før vi begynner med det, er det viktig å presisere at de kreative avgjørelsene gikk begge veier, og at også vi burde fått to-tre gule kort.

For kjære dommer/dommerstanden generelt;

• Når ble det bestemt at det ikke skulle være frispark når tre stykker holder en spiller fra hver sin kant? Er det fordi Løland ikke la seg ned, men prøvde å komme seg løs og forbi dem?
• Om det så er lansert et sett nye regler, kan noen forklare oss hvorfor det da blåses frispark når en spiller kaster seg og takler en ball videre til en medspiller, med nærmeste motstander to meter unna?
• Garnås er stor, men selv store spillere fortjener beskyttelse når de nesten blir kvestet av hissige motstandere, eller gjør de ikke det?
• Er det riktig å bruke fordelsparagrafen når det beste Omtvedt kan gjøre er å måke ballen opp på tribunene, eller når MS 2 kommer med en spiller alene mot fem kongeblå forsvarere?
• Dømmes det bare for hands i første omgang?
• Kan man fly på motspillere og angripe dem fysisk bare fordi man er kaptein?
• Er det ikke slik at det er rødt kort til trenere som stormer banen og forlater sonen sin, spesielt når de blir værende ute på gresset i opptil flere minutter, kun for å diskutere og krangle med motspillere?
• Helt seriøst, hva skjedde egentlig med den seks-sekundersregelen Myhre ble dømt for i EM 2000? Er den fjernet? Hvis ja, kan keepere ruge på ballen i 20 sekunder før de skyter ut?
• Og oppsummert, hvorfor bare bruke det gule kortet en eneste gang, helt på tampen av matchen når sinnene står i kok hos samtlige aktører både på banen, benken og tribunen?

Vi får vel aldri svar på disse spørsmålene, og det spiller egentlig ingen rolle. I det 86. minutt utnyttet MS 2 at vi hadde lagt om til tre bak, og stikk i strid med spillets gang i andre omgang punkterte de kampen. 1-3.

Et par frispark på slutten var det nærmeste vi kom redusering, og dermed endte toppmatchen med årets andre hjemmetap. Vi tapte ikke på grunn av dommeren, men vi tapte fordi vi ikke scoret på sjansene våre og lot oss irritere. Man kan si at MS 2 kjempet oss ut av stilen, ikke fysisk, men psykisk. Vi kom ut av den gode stimen og mistet fokus da det stormet som verst, men det var egentlig tilfeldig at MS 2 trakk det lengste strået til slutt.

Resultatet gjorde at MS 2 knappet innpå oss på tabellen. Samtidig moste KFUM 4 OSI 3 5-1 borte. Det betyr at de rødhvite fra Ekeberg leder avdelingen vår på målforskjell, mens MS 2 følger to poeng bak. Det kommer til å bli kamp om de to øverste plassene som sikrer direkte opprykk helt frem til siste serierunde, men det beste av alt er at vi kan avgjøre det hele helt selv.

Vinner vi de fire siste, blir vi seriemestere. Så enkelt er det. Vi har nemlig igjen KFUM 4 på hjemmebane om to uker, og seier der gir oss altså en luke på tre poeng, en luke hverken de eller MS 2 vil ha muligheten til å tette om vi også vinner de tre andre gjenstående kampene, borte mot Snarøya 2 og Høybråten Stovner 2, samt hjemme mot Vestre Aker 2 i siste serierunde.

Matchballene ligger klare og venter på oss, så nå er det bare å møte opp til kamp sammen med den stadig voksende fanskaren vår, Korsfarerne. De skal ha honnør for at de står på fra start til mål og lever seg inn i kampen. Vi kan garantere spennende og publikumsvennlige matcher og mye moro hele veien inn, og vi håper på best mulig support om en uke, da vi reiser av gårde for å spille mot Snarøya 2 på Hundsund Kunstgress 2. Det blir felles avreise fra Korsvollhuset. Vel møtt!

 

Bildet under: Christer rusler hjemover etter å ha bidratt defensivt i første omgang. I rekfleksbuksene ser vi dagens dommer, mens det på tribunene er mulig å skimte de fem Korsfarerne, som etter hvert også fikk med seg skadede Håkon Bånerud og vår gamle stjerne, A-lagets bestemann i 2. divisjon om dagen, Eirik Tarberg.