3/9-2007: ULLERN 3 - KORSVOLL 2-4

I motvind!
Det blåste nordavind fra alle kanter sent mandag kveld da Ullern 3 var motstander i tiende serierunde. Kampen skulle spilles på lite glamorøse Ullern grus, en overdimensjonert grusbane, og den kalde vinden blåste opp banedekket og gjorde oppvarmingen til fem kjølige minutter. Ullern 3 ankom banen nøyaktig til kampstart, og etter ti minutters drøying klarte de å stille med ni mann slik at trønderdommeren kunne starte oppgjøret!

Vi smalt til fra avspark, og den hjemvendte sønn, Johannes Blåsternes, knuste til fra midtbanen og var kun syv meter og et kraftig vindkast fra å gjøre tidenes comeback i blått. Ullern 3 fikk kjapt inn en ekte keeper og et par utespillere til, hvorav enkelte av dem hørte hjemme på lag fra betraktelig høyere divisjoner. Hjemmelaget virket ikke hemmet av den kraftige motvinden de møtte i første omgang, og de hadde defintivt styrket laget etter 1-8-fadesen på Korsvollbanen i mai. Det ble mye stillingskrig og måking fra begge lag før kampen fikk satt seg. Espen var våken bakerst og unnverget de største sjansene, mens Jerkø virket pigg på topp ved siden av evighetsmaskinen Falch. Pelle var igjen en viktig ballvinner på midten, og tok de verste luftduellene.

Etter hvert fikk vi kontroll på oppspillene, og så snart vi fikk ned ballen og Johannes fikk ballen i føttene ble det farlig. Den lille trollmannen serverte lekre pasninger ut mot kanten, men Sondre hadde dessverre en noe uheldig dag på jobben, selv om han tidvis glimtet til med noen frekke hælspark. Vinden var uberegnelig, og både Mathias, Johannes, Pelle og Jerkø fikk muligheten til å sendte oss i føringen uten videre suksess.

Like før dommeren skulle blåse av omgangen, stakk Ullerns tunge, men like fullt smidige venstreving, igjennom og skjøt lavt til side for Espen – ingen milkshake til den eminente sisteskansen i dag heller…

Vi var langt nede i pausen, men en kjapp taktisk endring satte fart i sakene – Sindre ble skjøvet opp som anker, og Johannes tok for seg mellomrommet mellom midtbanen og spissene. Dette kom nok som et sjokk på Ullerns digre midtbanespiller, som raskt ble satt helt ut av matchen. I sterk motvind kjampet vi oss oppover banen, og fikk kvikt den etterlengtede utligningen. Et langt kast fra Isaac ble stusset inn i feltet, ingen fikk klarert, og fotrappe Johannes stjal ballen, fintet ut den forvirrede keeperen og taklet ballen inn i buret! For et comeback, og for en feiring – den påfølgende jumpstyledansen varmet nok for den fremmøtte supporteren i det sure septemberværet.

Sindre jobbet utrettelig både i forsvar og angrep, og helt bakerst beholdt Jon roen, samtidig som Hellum og Isaac leverte klassespill ytterst i trebackslinjen, også offensivt. Johannes fikk tak i et av oppspillene deres, vendte opp og slo blindt mot spissene. Jerkø jaget ballen hele veien, og med fart og kløkt pirket han inn ledermålet i grusstormen! Stort!

Kampen var forøvrig preget av mange hands, og Ullern-guttene utnyttet dommerens dårlige

sikt meget godt da de så tok over kampen. Vi kom litt bakpå en kort periode, men så fikk Marius lagt en lang ball videre til Mathias som fosset frem på venstrekanten og klinket til fra et stykke utenfor hjørnet av 16-meteren. Ballen fikk en nydelig bue, og den flotte duppen dalte inn i nettmaskene i lengste hjørne! 3-1, og knapt et kvarter igjen å spille – dette måtte da gå veien?

Igjen hentet Ullern 3 frem godspillet og langpasningene, og etter at en ellers bunnsolid Isaac snublet fikk den tunge vingen igjen stå umarkert og plassere ballen bak Espen. En snorrett linje og gode offsidefeller reddet oss et par ganger, og i sluttminuttene satset vi på kontringer og å utnytte alt rommet på hjemmelagets banehalvdel. Vingene og spissene badet i plass og tid, og Jerkø kunne med litt tålmodighet blitt tremålsscorer. I stedet var det den pendlende spissen Mathias som fikk æren av å punktere kampen, da han snappet en retur, rundet keeper og trillet ballen tilbake i mål – en klassisk goalgetterscoring!

De resterende minuttene ble en ren transportetappe, og vi kunne med litt bedre presisjon økt ytterligere. Dommeren blåste av, og til tross for flere såkalte juniorfeil, hanket vi inn høstens første trepoenger – en deilig opplevelse! Å komme så sterkt tilbake i motvind etter å ha ligget under er en mektig maktdemonstrasjon, og måten vi til slutt seiret på var ikke annet enn imponerende! Johannes hadde et strålende comeback, og han ser ut til å kunne fylle mye av tomrommet spillere som Tarberg og Enggrav har etterlatt seg på midten.

Kampprogrammet den neste uken er stramt, og både fredagskampen mot Huk og søndagens oppgjør mot Høvik blir veldig viktige i forhold til sluttplasseringen vår og dermed eventuelt også medaljekampen – nå avgjøres nemlig i stor grad hvilken halvdel vi ender på og kjemper i frem til slutten av september. Vel møtt, la oss håpe at storspillet fra Ullern 3-kampen blir med oss ut året!