Det var derfor flere nye fjes å bli kjent med for Korsvollsupporterne denne kvelden, for fra G90 kom det hele fem stortalenter; stålbackene Beka Abiyos og Simen Andreas Kjærnsli, samt midtbaneelegantene Didrik Skjelland og Petter Lillehagen, samt tanksenteret Johannes Broch-Due. G92s trener, den tekniske midtstopperen Jørgen Svartvasmo stilte også opp, sammen med skiløperen Martin Just og trofaste Sondre Løberg Sæter.

På en elendig grusbane var det ikke akkurat duket for finspill, men til tross for det håpløse underlaget klarte vi å spille overraskende bra langs bakken. Vålerenga 3 viste tidlig at de var vant til grusfotball, og ikke minst gode venner med den billige Statoilballen - at et lag som Vålerenga ikke har råd til noe bedre sier vel det meste om den klubben... Uansett, vi trosset de dårlige forholdene, og etter at det totalt nykomponerte forsvaret fikk etablert seg etter at VIF 3 hadde gått opp til 1-0, var det vi som styrte kampen. Mathias bommet på to store muligheter alene med keeper, og også hans spissmakker Eivind slet med å treffe skikkelig foran mål. G90-guttene viste gode takter, og Jørgen og Terje viste seg å være et stødig stopperpar. Vi fikk et par saftige sjanser også mot slutten av omgangen, men VIF 3s storvokste keeper fikk alltid fistet ballen utenfor.

Innbyttere: Broch-Due, Dolve, Just og Sæter.

Korsvoll (4-4-2):

Jomfruturen hadde foreløpig vært preget av et uoversiktlig farvann og litt rusk i maskineriet, men det var ingen som tvilte på at vi ikke kunne snu kampen i andre omgang!

Motstanderne våre var særdeles opptatt av å holde og rive i trøyer, og en forsvarer måtte til og med ta kvelertak på Eivind for å stoppe ham! Dommeren fikk dessverre ikke med seg alle disse regelbruddene på grunn av den dårlige belysningen på Valle Hovin grus, og VIF 3 kunne fortsette med ulovlighetene sine.

Etter at vi hadde presset i åpningen, var det typisk nok VIF 3 som fikk det første målet! På stillingen 2-0 så det mørkt ut, men minuttet etter fikk vi straffe da en VIF-stopper handset på Mathias' gjennomspill. Han valgte å ta straffesparket selv, men det velplasserte skuddet ble for lavt og løst, og VIF-keeperen fikk vippet ballen ut til corner! Bommen var en psykisk knekk, men like etter kom endelig Eivind seg løs fra oppasserne sine, og alene med keeper klarte han omsider å løfte ballen opp fra bakken i avslutninsøyeblikket slik at det sto 2-1!

Overraskende nok mistet vi taket på kampen etter reduseringen, og VIF 3 var både heldige og dyktige da de satte inn både 3-1 og 4-1. Forsvaret klarte ikke å holde linja godt nok, og dermed sto det plutselig 5-1 til hjemmelaget!

Bildet: Spissene Mathias og Eivind var langt ifra effektive i kampen mot VIF 3, men kunne til slutt likevel glede seg over ett mål hver til tross for at det ble 0 poeng - igjen.

Mot slutten kom vi sterkt tilbake i en slags 3-3-4-formasjon, der blant annet Martin Just overrasket med kjapt og klokt kantspill. Vi var nær redusering ved både Sindre, Eivind og Sondre, men det var først på overtid at vi traff mål! Etter et innkast headet Sondre ballen over til Mathias, som dempet ballen på kneet før han banket den i mål med venstrebeinet! Dommeren blåste av, og VIF 3 hadde halt seieren i land. Hadde vi bare satt de store sjansene våre i første omgang og tidlig i andre, hadde nok dette blitt en festkveld. Trøsten får være at vi spilte på samme anlegg som Diego Maradona gjorde samme kveld, og at vi var så heldige å få et glimt av den legendariske fotballstjernen før kampstart! I stedet for en koselig seiersbankett måtte en nedbrutt og frustrert kaptein Sindre og mannskapet hans se at skipets jomfrutur ble alt annet enn en hyggelig opplevelse. Det var på langt nær like ille som Titanics første seilas, for vi unngikk de største isfjellene, og forliste ikke. Nå har vi en uke i havnen før neste kamp, og da gjelder det å være klar for et skikkelig sjøslag, for på torsdag heiser vi flagget og seiler ned til serieleder Sagene!