Innbyttere: Lausund, Steinfeld, Sæter, Jørgen G.
Ubenyttede reserver: Falch (reservekeeper), Lie (fornøyd med benken), Omtvedt (ikke strømper og leggskinn).

Korsvoll (4-2-1-2-1):

Den tidligere keeperkjempen Peder Nævestad tok plass i målet, og foran seg hadde han den solide fireren Terje, Christian (G90), Leiv Jørgen og Lasse Ryssmo (G17). Disse ble flankert av vingbackene Marius og Terje (G90). Kaptein Sindre skulle styre skuta fra sin defensive midtbaneposisjon, samt gjøre grovarbeidet sammen med Petter og en friskmeldt Lars. Raske Eivind fikk starte på topp, og på benken hadde fire prøvespillere tatt plass sammen med Andreas og Knut, slik at vi sto godt rustet foran den harde kampen mot serielederne Lindeberg.

Lindeberg slo konsekvent lange baller, og det virket lenge som om de hadde lagt all teknikken til side for å overvinne vårt robuste forsvar med en perfeksjonert utgave av Drillos suksessoppskrift. Forsvarssjefen Terje leste dette bra, og forsvaret falt av riktig hele tiden. De få gangene Lindeberg kom til skudd, sto Peder i veien, og han viste at han ikke har glemt gamle kunster!

Vi skapte ikke så mange farlige sjanser i første omgang, med unntak av en del frispark og cornere, dødballspesialist Christian prøvde blant annet på en real frekkis, men keeperen fulgte godt med på det lure skuddet. Hard jobbing og helhjertet innsats gjorde at vi så ut til å ta knekken på Lindeberg, men i det 17.minutt utnyttet en Lindebergspiller en sjelden glipp i forsvaret, og plutselig lå ballen i nettet bak en overrasket Peder. Kampen gikk videre uten at noen av lagene slo til med det helt store spillet, og det skjedde ikke stort før Leiv Jørgen var i overkant hard mot en motstander inne i feltet, slik at dagens dommer, Knut Sverre Røang, ikke kunne gjøre annet enn å dømme straffespark til Lindeberg! Peder gjorde seg stor i målet, og hans utpsyking fikk straffeekskutøren til å trille ballen håpløst utenfor målet!

Bildet: Straffeskytteren tar fart idet Peder kommer ut, og sekunder senere hadde han blåst ballen til side for målet!

Sju minutter senere hadde det begynt å koke over for frustrerte Lindebergspillerne, og en hissig kaptein meide Eivind over ende med en grusom takling, som i VM hadde kvalifisert til et soleklart rødt kort! Dommeren var tydeligvis ikke inspirert av VM-dømmingen, og lot det bli med et stusselig gult kort.

Første omgang hadde etter hvert vært preget av at vi så ut til å ha gått inn i sommerferiemodus litt for tidlig, selv om innsatsen og humøret hadde vært upåklagelig. Trener Falch manet til en siste innsats før de velfortjente ferieukene kunne starte, og det var et inspirert og heltent mannskap som startet andre omgang! Vi presset Lindeberg, og i det 52.minutt la Sindre ut på et fantastisk raid. Han driblet den ene motstanderen etter den andre, fintet seg ned til dødlinja, og da alle ventet på en 45-pasning, skar han ut og banket ballen i mål! Utligningen var et faktum, og det med et ekte Maradona-mål!

Lindeberg begynte å henge med hodet, og det virket faktisk som om vi kunne klare minst uavgjort. Unge Terje på venstrekanten spilte respektløst, og vartet opp med flere fine kombinasjoner og dragninger, selv om det dessverre sviktet litt med den avgjørende touchen. Med ti minutter igjen å spille headet Marius seg elegant gjennom, og han fosset frem mot mål, fra spiss vinkel dro han til det han kunne, men keeperen kom i veien - det spørs om ikke Marius burde holdt igjen skuddet litt.

Det siste kvarteret foretok vi et par små bytter for å la spillere hvile litt foran innspurten. Eivind slet for eksempel med krampe, men kameraten Jørgen G. kom inn og kjempet tappert som ensom spiss - med litt flaks kunne han faktisk avgjort kampen! Det så ut til å ebbe ut i 1-1, men så oppstod det en grusom tellefeil i feltet vårt, og en umarkert Lindebergspiller fikk god tid til å skyte ballen forbi en meget god Peder i mål, som selv mente han kunne tatt begge målene. Med kun to minutter igjen av de tre overtidsminuttene kunne vi ikke gjøre annet enn å satse alt fremover, men vi klarte ikke å komme tilbake, og tapte 1-2.

Vi spilte en god kamp mot Lindeberg, og det faktum at de mot slutten begynte å snakke om at uavgjort var et godt resultat fordi Sagene spilte 2-2 mot oss, og at de feiret som om de hadde vunnet VM da de avgjorde kampen, tyder på at motstanderne våre nå har stor respekt for oss, og at også de innser at tabellposisjonen vår ikke gjenspeiler spillet vårt. Det har vært mye stang ut denne våren, la oss håpe det snur hjemme mot Ready 3 når vi starter opp igjen i august!