1/11-06: GRÜNER - KORSVOLL 2-4

Det tok en stund før vi kunne starte kampen, for FK Kurer mente at de skulle ha trening på NIH denne kvelden. Vi snakket med banesjefene, og de bekreftet at Kurer ikke var registrert i databasen, og dermed ikke hadde rett til å trene. Ga 4.divisjonslaget seg? Nei da, de begynte bare å trene! Heldigvis kom noen på at Kringsjå kunstgress var ledig, og de frekke Kurergutta fjernet seg til slutt. Kl.20.50 fikk vi omsider tatt avspark, og vi ble enige med NIH-ledelsen om at vi skulle få lys til en 2 x 40 minutters kamp.

Vi startet friskt i den kalde novemberluften, og Sindre viste tidlig at han likte seg på det uvante underlaget da han innen to minutters spill allerede hadde hatt to avslutninger mot mål. Tekniske Grünerspillere fikk derimot problemer med å få i gang spillet sitt, og den russiske spissen deres gjorde ikke stort annet enn å sutre og klage på medspillerne.

Det så lyst ut, men etter tre minutters spill feilberegnet Ola og Terje en stikkpasning bak forsvaret, og en av de lilla angriperne kom alene mot kveldens klassekeeper, Henrik Gaudernack! Gau kom ut og gjorde målet mindre, og han fikk heldigvis stoppet det harde skuddet. På returen var dessverre ikke forsvarerne våre helt med, og Grüner gikk opp til 1-0! De vonde minnene fra OBOS Cup-kampen i vår da vi tapte hele 17-2 kom tilbake, men vi tok tak i kampen igjen, og nå kom sjansene på løpende bånd. Sindre skjøt etter alt og alle, Høgevold og Eirik Garnås sneiet stolpene, mens Eivind og Eirik Tarberg også kunne utlignet etter flotte raid. Ti minutter ut i kampen slo Sindre til, og etter litt ping-pong i feltet satte han inn 1-1-målet!

Et kvarter før pause kom Mathias og Daniel inn på topp, der sistnevnte var hentet inn som vårt hemmelige våpen i kampen mot Grüner. De lilla har som kjent et av seriens beste midtstopperpar, og den tekniske muskelbunten fra Tåsen fikk i spesialoppgave å skape frykt og kaos på topp. Det så ut til å fungere bra, men så kom Grüner på en sjelden visitt. Terje taklet som vanlig rent på ballen på kanten av 16-meteren, og de fleste trodde han hadde forhindret et mål da han klarerte ut til corner, eller? Sekundene tikket avsted, så bestemte dommeren, en av Grüners trenere, seg for å dømme straffespark! Selv ikke Grüners spillere kunne forstå det, men de takket og bukket, og Gau var sjanseløs på det kanonharde skuddet. 2-1 - vi trengte to mål for å avansere til finalen.

Vi holdt stand bakover ut omgangen, samtidig som vi opprettholdt det gode offensive spillet. En skadet Andreas Lausund telte sjanser på sidelinjen, og til pause kunne han konstatere at vi ledet 14-4 i skuddstatistikken! Nå visste vi at vi var det beste laget, og det var bare å pøse på de siste 40 minuttene.

Vi gjorde et par endringer, der den viktigste var at Tarberg og Høgevold byttet plass på midten. Daniel fikk tillit som spiss fra start sammen med Ola, og de to kraftspissene sparket i gang andre omgang. Tarberg la seg dypt på midten som ryddegutt, mens Garnås kom mer opp i banen for å bli mer involvert i det offensive spillet, og sammen med Marius H. fikk han i gang mange gode angrep langs høyrekanten. Grüners pottetette midtforsvar holdt stand lenge, men etter hvert var det tydelig at det sleipe underlaget hadde tæret mye på kreftene deres. De ble stadig mer uoppmerksomme og slurvete, og kvarteret ut i omgangen kom vi i overtall mot det vaklende Grünerforsvaret. Daniel fikk til slutt lagt inn fra venstre, og inne i midten dukket Høgevold opp og fullførte et dypt løp med å heade ballen kontrollert tilbake i venstre hjørne forbi en utspilt keeper! 2-2!

Grüner fikk alvorlige problemer mot vår solide midtbane, og forsvaret og Gau sto frem med høy innsats og godt humør de få gangene det ble nødvendig. Ola bommet grovt fra kort hold to ganger, og han måtte gå ned igjen i forsvarsrekken. Litt over ti minutter før slutt kom vi på et nytt fint angrep, denne gangen på høyresiden. Eirik Garnås slo perfekt inn foran mål, og der dukket den notoriske kamppunktøren Daniel opp og pirket ballen over streken! Den robuste spilleren viste seg virkelig som en joker mot Grüner, og avslutningsvis vartet han opp med flere tekniske lekkerbiskener som varmet i novemberkulden. Det gikk mot slutten, men vi var faktisk nærmere 2-4 enn Grüner var 3-3. På overtid kom Mathias inn for Eivind, og etter fint samspill med Daniel kunne han fort punktert kampen for godt. Tre minutter på overtid kom den definitive spikeren i Grünerkista. Sindre driblet seg frem på venstrekanten, så opp og så at vi hadde tre mann inne i feltet, men fant ut at han likegodt kunne avgjøre det hele selv, og dundret ballen i nettaket! 2-4! Lyset på stadion gikk, kampen var ferdig, og vi kunne juble over finaleplass i Høstturneringen! En utrolig prestasjon, og endelig hadde vi fått hevn for de smertefulle tapene i de tre foregående kampene mot Grüner.

Mot Grüner jobbet vi sammen som et lag, taklet de vanskelige forholdene perfekt, og kom nådeløst tilbake selv etter den psykologiske smellen vi fikk da vi for femte kamp på rad fikk en uforståelig straffe dømt i mot oss! Vi spilte en kjempekamp, og at seieren var fortjent er det liten tvil om - skuddstatistikken viste nemlig 24-6 i vår favør! Dette var en historisk seier, og klarer vi å følge opp det offensive storspillet i finalen om et par uker, er det gode muligheter for at den store pokalen og det edle metallet havner i premieskapet på Korsvollhuset!